Oppdretter kan vaksinere mot parvovirus ved 8 uker dersom det anses at smittepresset er stort.
Vi anbefaler vaksine ved 12 ukers alder, videre årlig.
Ved 12 ukers alder og 1 års alder vaksinerer vi mot valpesyke, parvovirus, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Deretter fullvaksineres hunden hvert tredje år, med revaksinering mot kennelhoste årlig.
Vi bruker en ny type vaksine mot kennelhoste som settes i nesen. Denne skal ha en bedre effekt mot kennelhoste, og reduserer de kliniske symptomene på Bordetella bronchiseptica og hundens parainfluensavirus, samtidig som den reduserer virusutskillelse av hundens parainfluensavirus.
Ved å vaksinere mot kennelhoste er man med på å holde smittepresset nede. Man har ingen garanti for at hunden ikke blir syk selv om man vaksinerer, men det vi ofte ser er at vaksinerte hunder blir mindre syke, og fortere friske enn uvaksinerte hunder.
Valpesyke forårsakes av et virus som er nært beslektet med menneskets meslingvirus. Til tross for navnet kan hunder i alle aldre smittes. Det finnes flere forskjellige stammer av viruset, noe som kan gi forskjellige kliniske sykdomsbilder som varierer fra milde uspesifikke sykdomstegn, til heftig akutt sykdom med hjernehinnebetennelse og høy dødelighet. Hunden kan også rammes av sekundære infeksjoner. Typisk for hunder som er smittet av valpesyke er at de kort tid etter smittetidspunktet vil få forbigående feber, som omtrent 1-2 uker etter vil stige igjen. Symptomer ellers vil variere ut i fra hvor hardt rammet hunden er og hundens alder, men manglende matlyst, utflod fra nese og munn, hoste, diaré, oppkast, fortykkede tredeputer, lammelser i ansikt, ufrivillige øyebevegelser og sekundære infeksjoner kan oppstå. Ved hjernehinnebetennelse vil blant annet endret adferd, muskelkramper, kramper i tyggemuskulaturen, ukoordinerte bevegelser og stivhet kunne sees. Smitte utskilles i kroppsvæsker fra smittede dyr, og kan overføres via direkte kontakt, men også indirekte kontakt via væskedråper i luften. Man kan behandle symptomatisk, ved støtteterapi eller ved sekundære infeksjoner. Ellers er den forebyggende behandlingen med å vaksinere viktigst!
Parvoviruset hos hund er nært beslektet med viruset som forårsaker kattepest, smitte spres via virusholdig avføring, og infeksjonen oppstår ved at hunden får parvovirus inn i munn og svelg. Smitte medfører hovedsaklig en blodig magetarmbetennelse. Hos valper kan virusformering skje i hjertemuskulaturen, dette kan føre til senere kronisk hjertemuskelskade eller død. Det varierer hvor hardt rammet hundene blir av sykdommen, og de fleste hunder som smittes blir ikke syke. Meget lav eller høy alder, andre sykdommer hunden kan være rammet av og parasittinfeksjoner kan øke risikoen for alvorlig sykdom. Ved klinisk sykdom kan oppkast, blodig diaré, sløvhet, nedsatt apetitt, buksmerter og feber sees. Dersom hunden overkommer infeksjonen vil den bli frisk i løpet av et par dager, ofte uten medisinsk hjelp. Uvaksinerte valper kan bli alvorlig syke. Tegn på virusformering i hjertemuskulaturen hos valper er blant annet spede valper, hjertesvikt, åndedrettsbesvær, høy uregelmessig puls og bleke slimhinner. Man kan behandle symptomatisk, ved støtteterapi eller ved sekundære infeksjoner. Ellers er den forebyggende behandlingen med å vaksinere viktigst!
Smittsom leverbetennelse (HCC), forårsakes av hundens adenovirus type 1. Smitte spres først og fremst via virusholdig avføring og urin, men også i spytt og blod. Viruset konsentreres i nyrene og virusholdig urin kan skilles ut opp til ett år etter overstått sykdom. Infeksjon av HCC-viruset skjer via nese og munn. Ved infeksjon sees en virusoppformering og celleskader blant annet i lever hvor symptomer oppstår. Noen av symptomene som kan sees er nedsatt apetitt, sløvhet, oppkast, feber, lys avføring, mørk urin, hovne lymfeknuter, videre til mer alvorlige symptomer som sterke buksmerter, forstørret lever og sjokk. Man kan behandle symptomatisk, ved støtteterapi eller ved sekundære infeksjoner. Ellers er den forebyggende behandlingen med å vaksinere viktigst!
Kennelhoste kan forårsakes av flere virus og bakterier, men hovedsaklig hundens parainfluensavirus og Bordetella bronchiseptica. Smitte spres via hoste, som fører til at infiserte, luftbårne væskedråper som dannes fra sekret i luftveiene spres i omgivelsene. Viruset kan ramme alle hunder i alle aldre, men uvaksinerte hunder rammes ofte hardere, og får ofte et lengre og kraftigere sydomsforløp. Symptomer på kennelhoste er tørr hoste, nedstemthet, neseutflod og feber kan oppstå. Ved en kennelhosteinfeksjon kan man behandle eventuelle sekundære infeksjoner, gi hostestillende ved non produktiv hoste, gi god ernæring og passe på at hunden får mye hvile