Korsbåndskade hos hund

Skrevet av Sunniva Morgan 29/6-2018

Korsbåndskade er den vanligste akutte skaden i bakbein hos hund. Dessverre blir ofte små skader feildiagnostisert og feilbehandlet. Tradisjonelt sett har veterinærer vært for dårlige til å diagnostisere og behandle skader som ikke kan sees på røntgen og behandlingen blir da gjerne hvile og smertestillende. I kneleddet (og andre deler av kroppen for den del) er det veldig mange skader som kan forekomme og krever riktig behandling for å leges uten at disse sees på røntgen. I denne artikkelen skal jeg ta for meg korsbåndskade.

Hva er korsbåndsruptur og hvorfor oppstår det?

Kneleddet sett forfra. Til venstre med intakt fremre korsbånd og til høyre med avrevet fremre korsbånd.Kneleddet er hundens mest kompliserte ledd både anatomisk, funksjonelt og ved behandling etter skade. Kneleddet stabiliseres av flere forskjellige leddbånd, blant annet det fremre og det bakre korsbåndet. I de aller fleste tilfeller er det det fremre korsbåndet som ryker. Det fører til at skinnbeinet glir framover i forhold til lårbeinet og skaper stor ustabilitet i leddet.

Hos mennesker er som regel traume årsak til korsbåndsavrivning. Hos hunder derimot skjer dette vanligvis ved en gradvis svekkelse av korsbåndet som til slutt ender i en avrivning. De rasene som statistisk sett er mest utsatt for korsbåndsavrivning er rotweiler, chow chow, boxer, berner sennen, bullmastiff, beagle, bulldog, labrador retriever, golden retriever og vorsteh (og basert på min egen statistikk vil jeg også inkludere Gordon setter!). Noe av årsaken til dette er at en del hunder i disse rasen gjerne har rette knær og ugunstige vinkler på leddflatene inne i kneleddet slik at kreftene som virker på det fremre korsbåndet blir veldig store. I tillegg vil overvekt eller ekstremt hard trening øke sannsynligheten for at en korsbåndsavrivning oppstår. Tisper ser ut til å være mer utsatt enn hanner, og tidlig kastrering (vanlig i mange andre land) øker faren for korsbåndskade markant.

I de uhyre få tilfellene korsbåndsavrivning skjer som en traumatisk skade, uten noen svekkelse på forhånd, skjer det vanligvis når hunden løper og plutselig endrer retning eller lander feil etter et hopp.

Diagnostisering

Veterinæren diagnostiserer korsbåndsruptur ved at det er mulig å bevege skinnbeinet framover i forhold til lårbeinet (det er denne bevegelsen det fremre korsbåndet hindrer). Dette gjøres vanligvis under bedøvelse sånn at hunden er helt avslappet. I tillegg tar man gjerne røntgen for å undersøke om det er forkalkninger eller andre forandringer i kneleddet.

Kirurgi

Siden et ustabilt ledd vil medføre smerte og halthet og det rask vil danne seg forkalkninger i leddet er det i de fleste tilfeller anbefalt med operasjon. (I de tilfeller hvor operasjon av en eller annen grunn ikke er aktuelt, f. eks. pga eiers økonomi, andre helseproblemer hos hunden osv. kan det være mulig å forsøke konservativ behandling med fysioterapi og gradvis opptrening. For å lese mer om dette trykk her.)

Det er beskrevet over 50 ulike kirurgiske teknikker for å behandle en korsbåndsruptur hos hund. Valg av teknikk er avgjørende for resultatet og mange av de tradisjonelle teknikkene som går ut på at man på forskjellige måter erstatter det ødelagte korsbåndet vil i de aller fleste tilfellene ikke gi et optimalt resultat, spesielt ikke på store og/eller aktive hunder.

De siste årene har det blitt utviklet flere foreskjellige teknikker for å eliminere behovet for det fremre korsbåndet. Disse går ut på å endre biomekanikken i kneleddet på en sånn måte at hunden ikke lenger har behov for det fremre korsbåndet. Den kanskje mest kjente teknikken kalles TPLO (Tibial Plataue Leveling Osteotomy). Veterinær Nicholas Morgan ved Sveberg Dyrehospital har utført mange TPLO og var en av de første i Norge som tok i bruk denne teknikken for godt over 10 år siden. I tillegg har han erfaring med mange andre typer korsbåndskirurgi, blant annet tight rope, TTA, TTO, TTAR, dynamisk TPLO, lateral suture.

Ved Sveberg Dyrehospital tilbyr vi flere forskjellige teknikker for operasjon ved korsbåndsskade:

  1. De teknikkene vi har bruker mest er en relativt ny metode som heter TTO (Triple Tibial Osteotomy) som kombinerer fordelene med TPLO og TTA, og TPLO (Tibial Plataue Leveling Osteotomy)
  2. TTAR (Tibial Tubercle Advancement Rapid) er en ny teknikk som vi i mars 2013 var den første klinikken i Norge som utførte.
  3. Lateral suture. Brukes på enkelte små hunder og går ut på at kneleddet stabiliseres med en kraftig tråd av flettet materiale som skal holde hele hundens liv.
  4. Tight Rope. En relativt ny teknikk i Norge som går ut på å stabilisere leddet med en tråd av kraftig, flettet materiale som skal holde hele hundens livs.
  5. Dynamisk TPLO (Dynamic Tibial Plateau Leveling Procedure - TPLP). På unge hunder er korsbåndskader utfordrende da alle de vanlige operasjonsteknikkene vil påvirke vekstlinjene uheldig. Dynamisk TPLO er en relativt ny operasjonsteknikk som kan benyttes på hunder i vekst. Teknikken går ut på at det plasseres en skrue i fremre del av vekstlinjen øverst på leggbeinet. Dette gjør at veksten stopper i fremkant av leggbeinet, mens det forsetter å vokse i bakkant. Dette vil på sikt eliminere behovet for korsbåndet ved at flaten øverst på leggbeinet flater ut. Timingen av denne operasjonen er viktig for at vinkelen til slutt skal bli så optimal som mulig.

Vår erfaring er at prognosene ved alle disse teknikkene er gode om man velger riktig teknikk til riktig hund og med riktig opptrening og oppfølging. Årsaken til at vi tilbyr flere forskjellige teknikker er at vi hele tiden ønsker å gi et så godt tilbud som mulig. Vår erfaring er at det ikke finnes en «golden standard» når det gjelder operasjonsteknikk ved korsbåndruptur. Ved valg av teknikk vil blant annet rase, bruksområde og alder spille inn. Det at vi tilbyr flere forskjellige teknikker vil derfor gjøre at vi kan tilby en mer optimal og tilpasset behandling for din hund.

I tilfeller der det er aktuelt kan vi også utføre en av de eldre teknikkene som kalles «over the top» som går ut på å lage et kunstig korsbånd av kroppseget vev som erstatning for det ødelagte. Ulempen med teknikken er at hunden gjerne får en del forkalkninger i etterkant og at man ofte ikke får et varig godt resultat. Men teknikken kan fungere godt på en del mindre hunder, og er en del billigere å utføre enn de mer moderne teknikkene.

Rehabilitering og fysioterapi

Etter operasjonen er det viktig med rehabilitering for å få et så optimalt resultat som mulig. Forskning har vist at hunder som er operert for korsbåndsavrivning får et mye bedre resultat når de får oppfølging med rehabilitering og fysioterapi. Studier har dessuten vist at så mye som 40-60% av hunder som har røket korsbåndet i et kne, vil ryke korsbåndet i det andre kneet på et senere tidspunkt. Denne prosentandelen ser ut til å være atskillig lavere for hunder som blir riktig rehabilitert, sannsynligvis fordi de kommer seg raskere sånn at belastningen på det motsatte bakbeinet ikke blir så stor over lengre tid. I tillegg er det studier som viser at hunder som gjennomgår rehabilitering etter korsbåndskade vil få et bedre sluttresultat enn de som ikke får slik oppfølging, noe som over tid vil minimere belastningen på det motsatte bakbeinet. Mange av øvelsene og behandlingene som gjøres under rehabiliteringen vil også ha en positiv effekt på det motsatte kneet og kan dermed være med på å motvirke korsbåndskade der.

På Sveberg Dyrehospital kan vi tilby et skreddersydd opplegg med rehabilitering inne på klinikken og hjemmtreningsopplegg tilpasset den enkelte pasient. Hvordan vi legger opp opptreningen vil være individuelt og vil blant annet avhenge av operasjonsmetode og hundens progresjon. Hvor lang tid gjennopptreningen tar vil også variere en del. I snitt vil vi vanligvis kunne friskmelde de fleste familiehunder mellom 3 og 4 måneder etter operasjonen, mens sport-, jakt,- og brukshunder typisk sett ikke er klare for å kunne brukes helt som normal før det er gått 6-7 måneder. Prognosene ved korsbåndsoperasjon er gode, spesielt med riktig opptrening. Erfaringsmessig vil godt over 90% av familiehunder fungere som normalt etter operasjon, mens prosentandelen er noe lavere for hunder med store arbeidskrav.


Utskrift