Lyskestrekk (overstrekk av iliopsoasmuskelen)

Denne artikkelen er skrevet av Sunniva Morgan til bloggen "Sprek Hund"  21/7-2013

Iliopsoas muskelen består av to muskler som er delvis sammenvokst; psoas major og iliacus. Muskelen har sitt utspring fra undersiden av lendevirvlene (psoas major) og bekkenet (iliacus), og forløper på innsiden av bekkenet over nedre kant av bekkenet og hofteleddet. Iliopsoasmuskelen har sitt feste på øvre del av lårbeinet. Iliopsoas er en kraftig muskel i lysken og en viktig hoftebøyer. Den bidrar også til utoverrotasjon av låret.

Årsaker til overstrekk av iliopsoas

Overstrekk av iliopsoas er en ganske vanlig skade hos blant annet agility hunder, og skjer når muskelen blir utsatt for belastning som er for stor i forhold til det muskelen tåler. En vanlig årsak til at skaden oppstår er at muskelen blir aktivert i utstrakt tilstand (eksentrisk kontraksjon).

Skaden skjer vanligvis på en av tre måter:

  • Hunden deltar i hard aktivitet som f. eks. agility hvor hunden gjennomfører aktivitet som gjentatte ganger gir belastning på iliopsoas muskelen.
  • Hunden sklir eller faller og muskelen blir brått strukket uten at den er varmet opp.
  • En underliggende ortopedisk eller neurologisk tilstand gjør at hunden beskytter eller avlaster en skade ved å spenne lyskemuskulaturen. (Vi ser f. eks. denne typen skade/overbelastning hos hunder som over tid avlaster et ben. For å unngå å belaste benet helt eller delvis bøyer de hoften ved å spenne muskulaturen i lysken. Siden iliospoas muskelen er den viktigste hoftebøyeren blir denne lett overbelastet om dette ikke forebygges)

Skaden oppstår vanligvis i eller nær overgangen mellom muskel og sene som ofte er et svakt punkt.

Diagnose

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykehistorie og kliniske symptomer. Symptomene vil avhenge av alvorlighetsgraden av skaden, og hundene kan utvise alt fra milde symptomer som i all hovedsak kommer frem under trening (spesielt ved vendinger, slalom og hopp), til akutt halthet. Agilityhunder med iliopsoas skade viser gjerne vektbærende halthet på et bein som ofte øker ved aktivitet. Disse hundene viser gjerne prestasjonsproblemer sånn som å slå borti eller rive hinder med bakbeina og senke farten og jukse i slalomen. Ved palpasjon av senefestet og overgangen sene-muskel kan hunden vise smerte. Smerte vil også kunne fremvises når hofteleddet strekkes samtidig som beinet plasseres abduksjon (føres ut fra kroppen) eller ved strekk og samtidig innoverrotasjon. Diagnose stilles vanligvis på bakgrunn av de kliniske symptomene og ved å utelukke andre årsaker til haltheten. Røntgen er vanligvis av liten verdi i en tidlig fase av skaden, men i kroniske tilfeller kan man oppdage mineraliseringer ved senefestet. En sikker diagnose kan stilles ved bruk av ultralyd eller MR, evt CT. Siden diagnostiseringen krever en litt annen tilnærming enn det tradisjonell veterinærmedisin har å tilby er det ikke uvanlig at hundene ikke får rett diagnose.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av årsaken til skaden, alvorlighetsgraden og om det er en akutt eller kronisk skade. Det er viktig med et individuelt tilpasset rehabiliteringsprogram. Generelt sett tar kroniske skader lengre tid å behandle enn akutte. Det er viktig at hunden ikke blir satt i trening igjen for tidlig da hard trening før skaden er helt leget vil øke faren for ny skade. Det er viktig at rehabiliteringsprogram settes opp i samråd med kyndig rehabiliteringsterapeut. Vanligvis vil programmet bestå av en kombinasjon av behandling på klinikk og hjemmeøvelser/behandlinger som utføres av eier etter grundig opplæring. Hvilke øvelser og behandlinger som benyttes vil avhenge av hvorvidt skaden er akutt eller kronisk og også av alvorlighetsgraden av skaden. Felles for alle gradene av skade er at de sjelden går over av seg selv, selv ved lang hvile, og at de krever riktig behandling for å bli bra.

Prognose

Ved riktig behandling er prognosen for at hunden skal bli helt bra og kunne fortsette med hard aktivitet god. I tilfeller hvor hunden ikke responderer på behandling eller skaden kommer tilbake flere ganger kan det være aktuelt med en operasjon hvor man løsner senefestet. Dette gir vanligvis et godt resultat, selv om hunder som brukes på et høyt nivå vanligvis ikke vil kunne brukes like hardt som før. Operasjon utføres kun når man har en stilt en sikker diagnose ved hjelp av f. eks. MR.

Forebygging

Det er mye som kan gjøres for å forebygge iliopsoas strekk. Dette er spesielt viktig for de som allerede har hatt en skade, da disse er mer utsatt for å få den igjen. Forebyggende tiltak inkluderer tilstrekkelig oppvarming før aktivitet, nedvarming etter aktivitet og tøyning. Tøyningsøvelser skal ikke utføres før aktivitet. Etter aktivitet er det viktig med nedvarming (gå ned hunden i 10-15 minutter) og deretter tøyningsøvelser av iliopsoas muskelen. Det er viktig at uttøyning kun utføres etter at du har fått opplæring av dette av rehabiliteringsterapeut da feil utførelse kan være skadelig.


Utskrift