Skrevet av Sunniva Morgan til bloggen "Sprek Hund" 23/7-2015
Jeg har ikke sjeldent eiere innom som har fått diagnostisert korsbåndskade på hunden sin og fått to valg av veterinæren; enten operere hunden eller avlive. Om eier da ikke ønsker/har råd til operasjon og ønsker å beholde hunden sin får de gjerne ikke tilbud om noen annen form for oppfølging. En del av disse tar heldigvis selv kontakt med noen som tilbyr fysioterapi for å få hjelp. Tradisjonelt har imidlertid både veterinærer, dyrepleiere og andre som jobber i bransjen lært at kirurgi er det eneste reelle alternativet ved korsbåndskade, og mange som jobber med fysioterapi er heller ikke klar over at det er mulig å få et tilfredsstillende resultat uten operasjon, eller hvordan man isåfall skal legge opp rehabiliteringen.
Målet mitt med denne artikkelen er ikke å få folk til å velge bort operasjon, da en kirurgisk tilnærming etter min erfaring i de aller fleste tilfeller vil gi et bedre resultat enn konservativ behandling (uten operasjon). Jeg ønsker imidlertid å dele min erfaring med konservativ behandling av korsbåndskade sånn at flere blir klar over at dette kan være et alternativ i tilfeller hvor kirurgi ikke er mulig eller ønskelig.
I hvilke tilfeller kan det være et alternativ å behandle konservativt (uten operasjon)?
- Når eier ikke har mulighet til å dekke kostnaden av en operasjon.
- Årsaker som f. eks. høy alder, andre medisinske tilstander som gjør at operasjon ikke er mulig/anbefalt eller pasientens generelle fysiske tilstand (sterk overvekt)
- Eiere som ikke er i stand til å takle den post-operative (etter operasjon) håndteringen og oppfølgingen av pasienten.
- Eiere som rett og slett ikke ønsker kirurgi.
I hvilke tilfeller kan man ikke behandle korsbåndskade konservativt (uten operasjon)?
- Ved bekreftet menisk skade
- Når det ikke er bedring etter 8 uker med rehabilitering
- I tilfeller hvor pasienten ikke er en god kandidat for behandling uten operasjon, og det å behandle uten operasjon vil påføre hunden mer skade/lidelse enn å velge et kirurgisk alternativ (f. eks. hardt arbeidende hunder)
Hva bør man være klar over om man velger å ikke operere?
Hvis det foreligger en delvis skade på korsbåndet (korsbåndet er ikke helt av) vil korsbåndet sannsynligvis ryke helt før eller senere. Om dette går veldig gradvis kan det gå helt fint ved at kroppen har klart å stabilisere leddet gradvis over tid, kombinert med at man har trent målrettede styrkeøvelser som gjør at hunden er sterk i støttemuskulaturen rundt leddet. Skjer dette imidlertid raskt, før kroppen har fått kompensert, vil det medføre økt halthet og ubehag for hunden. Det vil alltid danne seg forkalkninger i et ledd som er ustabilt. Selv om det vil være noe forkalkninger som over tid danner seg etter kirurgi også vil mest sannsynlig artroseforandringene komme raskere og være større om hunden ikke opereres.
Ved kirurgi vil de fleste kirurgene velge å samtidig inspisere leddet for å både verifisere skaden på korsbåndet, samt for å være sikre på at det ikke foreligger en meniskskade. Dette gjør at man, spesielt om det kun er en liten skade på korsbåndet, kan være mer sikker på at man har riktig diagnose. En meniskskade vil gjøre at resultatet ikke vil bli optimalt og er kanskje den vanligste årsaken til et dårlig resultat etter korsbåndskade. Konservativ behandling er ingen kur for korsbåndskade (det er i og for seg ikke kirurgi heller...) og vil ikke fikse det ødelagte korsbåndet. Det kan imidlertid gjøre at hunden kan leve et velfungerende liv uten korsbånd. Det er også viktig å være klar over at man ikke alltid kommer i mål med konservativ behandling. Konservativ behandling er så absolutt ikke noen lettvint løsning og det krever gjerne minst like mye arbeid og kostnader med rehabilitering som i etterkant av kirurgi.
Hvordan kan korsbåndskade behandles konservativt (uten operasjon)?
Jeg går her ikke inn på spesifikke øvelser og tidsperspektiver da dette er veldig individuelt. Blant annet vil dette avhenge av rase, bruksområde, alder og om det foreligger en fullstendig eller delvis avrivning av korsbåndet. Om du har en hund med korsbåndskade må du kontakte en rehabiliteringsterapeut for å få oppfølging og en individuelt tilpasset rehabiliteringsplan.
Ved en konservativ tilnærming ved korsbåndskade behandles skaden med en kombinasjon av hvile og en multimodal tilnærming (på flere forskjellige nivåer). Målet med behandlingen er smertekontroll, reduksjon av hevelse og inflammasjon, øke styrke, øke bevegelsesomfang, øke funksjon og livskvalitet. Det er aldri hensiktsmessig med kun burhvile. Under burhvile vil hunden bare etter få dager ha mistet mye muskulatur. Spesielt blir stabiliserende muskulatur redusert raskt (denne er jo designet for å jobbe konstant for å stabilisere kroppen når hunden både står og er i bevegelse og svinner fort når den ikke blir brukt). Muskeltap er ikke hensiktsmessig når hunden skal komme seg etter en skade. Psykologisk sett er heller ikke burhvile bra for hunden. For å lykkes er det imidlertid viktig med aktivitets restriksjon og kontrollert aktivitet. Dette inkluderer ingen løping og hopping. Dette gjelder også innendørs. Kun rolige turer i bånd med gradvis økning hvor man har fokus på kvalitet (at hunden beveger seg bra) fremfor kvantitet (å gå langt). Er hunden overvektig eller i «godt hold» må den slankes. En hund med korsbåndskade bør være på den slanke siden for å belaste leddet minst mulig.
NSAIDs (onsior, previcox, rimadyl, metacam el) er vanlig å bruke de første ukene av behandlingen. Det anbefales også å gi tilskudd av glukosamin og chondroitin (cosequin, glycoflex etc), eller evt. et «leddfôr», som kan ha positiv effekt på leddhelsen. Vi pleier også å anbefale cartrophen injeksjoner til de fleste pasientene med korsbåndskade, både etter kirurgi og ved konservativ behandling.
Rehabilitering og fysioterapi er en viktig del av behandlingen, akkurat som i etterkant av operasjon. Opplegget vil tilpasses den enkelte pasient og vil typisk sett inkludere øvelser som øker bevegeligheten i kneleddet, øker styrke (spesielt spesifikk styrke i muskulatur som er med og støtter leddet), samt behandling som reduserer hevelse og motvirker sekundære problemer andre steder i kroppen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke en spesial tilpasset skinne som støtter kneet. Det er viktig at skinnen er tilpasset den enkelte pasienten og skinnen lages utifra en avstøpning av beinet, samt flere forskjellige målinger for å få en perfekt passform. Hvis man først skal bruke skinne bør den brukes i minimum 6 mnd. Skinnen overtar oppgaven til det fremre korsbåndet og vil stabilisere kneet sånn at hunden kan bruke beinet. Ulempen med skinnen er at den vil gjøre at hunden ikke bygger styrke rundt leddet like bra som om den går uten skinne. Skinnen er imidlertid et fint alternativ når det er vanskelig å få hunden til å bruke foten. Om skinne brukes skal den være på hele dagen, men tas av om natten. Den skal også vanligvis tas av når øvelser og behandling av kneet utføres. En annen ulempe med skinne er at de er ganske kostbare. Total kostnaden for en skikkelig skinne ligger gjerne på mellom 10-15000,-, noe som gjerne gjør at det ikke er et godt alternativ for de som har valgt bort operasjon pga kostnad.